11. april var det skitur til Djuptjernkampen

Djuptjernkampturen - alle deltakerne, unntatt turleder
Djuptjernkampturen - alle deltakerne, unntatt turleder Foto: Trond Vatn

Flere bilder lagt til: Djuptjernkampen på 1325 moh er høyeste punkt i Nord-Aurdal. På natta før hadde det vært noen svært små kuldegrader, ved turens start kl 10 var det + 1,5. Blå himmel og lite vind. Vi ble 8 deltakere pluss en hund. Kjønnsfordelingen var svært skjev; en mann (turlederen) og sju kvinner. 

I følge turprogrammet skulle denne turen gått fra Stuveli ovafor Smiugardsbygden via Røssjøen på palmesøndag. På det tidspunktet var imidlertid turleder rammet av det kjente turlederluftveisviruset og ingen vikar var å oppdrive. Løsningen ble å utsette turen til lørdagen helga etter påske og endre startpunktet til Lenningen. Dermed ble turen litt kortere og mindre utsatt for råtten snø og gjennomslag.

Vi kunne følge tidligere oppkjørte spor (Sæbu-Røssjøen-rundt-løypa) på strekningen nordover fra Lenningen via Røssjørova og Tronhus. Ved krysningen av Djuptjernbekken tok vi av i nord-vestlig retning langs bekkefaret og forlot vi det trygge faste underlaget. Vi merket at skaren ikke var all verden og et og annet gjennomslag var ikke til å unngå, men stort sett bar det ganske greit. Vi passerte vest for Geiteberget og Solskiva og dreidde så kursen i retning av Øvre Djuptjernet. Innpå snaufjellet merket vi at vinden økte noe i styrke og det fristet ikke akkurat å ta noen lengre pause her. Etter hvert så vi at disen begynte å sige inn og gjorde konturene svakere.

Beste ruta opp – spesielt på ski – er fra nordvest. Vi gikk ganske greit opp på ski til rundt 50 høydemeter fra toppen. Der tok vi av oss skia og gikk videre på beina og med staver opp til toppen. I mellomtida hadde vinden økt ytterligere i styrke og sikten var nå betydelig redusert. Oppholdet på toppen ble ganske kort, men som på Spåtind hadde vi oppdraget med å få turkassa på plass. Det ble ordnet og vi kom greit ned til der skiene sto. Noen valgte å gå på føttene videre nedover mens de fleste krysset på ski att og fram ned til øvre tjernet.

Et stykke videre fortsatte vi samme vei som vi var kommet opp, men etter hvert dreide vi mer mot vest. Nede på ca 1130 moh fant vi endelig et lunt sted der vi kunne grave oss en rasteplass slik at nistepakka kunne inntas sittende.  Så fortsatte vi videre i samme retning (kompasset var i bruk) til vi møtte skuterløypa mellom Hundslægeret og Tapptjerndalsbu. Det er Etnedal Røde Kors som merker denne løypa og som kjører traseen med skuter en gang imellom etter større snøfall. Løypa går inn i Langsua nasjonalpark, men denne løypa har vært kjørt i «alle år» og det er vel svært få, om noen, som har noe imot dette.

Vi gjorde en stopp ved Hundslægeret – det var denne turens kulturelle innslag; det ble fortalt litt om de to karene som bodde her oppe – og om stølene Slaveriet og Tukthuset. I dette området tilhørte flere av stølene større garder på Toten/i Hunndalen. Da var det langt å dra med dyra når man skulle til støls. Budeiene syntes nok de var langt heimefra og det var antakelig de som hadde navnsatt Slaveriet og Tukthuset.

Fra Hundslægeret var vi tilbake på den tidligere nevnte Sæbu-Røssjøen-Rundt-Løypa og det ble en lettgått avslutning tilbake østover til Lenningen. Turdeltakerne ga klart uttrykk for at det hadde vært en veldig fin tur, men det hadde nok ikke vært veldig mange flere enn oss inne i området denne dagen. Vi hadde møtt to unge karer ved Røssjørova, men de var på veg til nypreparerte løyper i retning Spåtind.

Turleder og referent Trond Vatn

Djuptjernkampturen - matrast
Djuptjernkampturen - matrast Foto: Trond Vatn

Skrevet av Jørgen Wangensteen 13. mai 2015