Skydekke lå litt lavt da vi møttes ved Tyin for å få med oss Kremtoppen Horntind. Men i det vi gikk oppover anleggsveien mot Øyangen lettet det litt og sola tittet frem. Turfølge hadde godt driv oppover bakkene og praten gikk lett om multer, og hvilke topper vi så rundt oss.

Det er en godt merket sti helt til toppen, og med litt korte pauser opp den bratteste delen mot toppen kunne vi etter hvert skue utover bygda Øye, Filefjell og innover mot Hurrungane. Men det lave skydekke gjorde at vi ikke så alle de høye toppen i Jotunheimen.

Det var litt vind på toppen så vi prøvde å finne en plass i le for vinden slik at vi kunne spise nistepakken. Vi bestemte oss for å følge ryggen litt østover for å få en bedre utsikt ned mot Øye, og på turen dit fant vi masse moltekart i omkring 1400 meters høyde.

På vei tilbake møtte vi andre som hadde samme topp som turmål, og jammen møtte vi en av våre turledere som var på en liten privattur med venner og familie.