15. mars var det skitur til Spåtind

Turkassa på plass på Spåtind
Turkassa på plass på Spåtind Foto: Trond Vatn

Spåtind på 1414 moh er høyeste toppen i Etnedal og det ble en veldig bra tur med fire deltakere pluss turleder. 

Turlederen hadde gitt tilrådinger om å velge fjellski og legge et lag med isklister som grunnlag – og med fellene i sekken. Ved start supplerte vi med universalklister og la i vei sørover i finpreparerte løyper.

Etter et lite stykke tok vi til venstre innover på snaufjellet – og så til venstre en gang til – nordover opp mot selve Jomfruslettfjellet. Fremdeles i nykjørte spor. Videre så østover ned til Klufteflata som ligger i dalen som danner skillet mellom Jomfruslett-«massivet» og Synnfjellet.

Liten pause ved Klufteflata
Liten pause ved Klufteflata Foto: Trond Vatn
Matpause i stigningen opp mot Spåtind
Matpause i stigningen opp mot Spåtind Foto: Trond Vatn

Derfra gikk skisporet sør-østover mot Bergsæterklufta – og vi valgte å fortsette i skisporet. I området ved Bergsæterklufta holdt vi på å bli lurt for langt sørover. Da løypa begynte å gå nedoverbakke mot sør, ante turleder uråd – og fikk bekreftet fra et par som kom i motsatt retning at vi burde snu og gå et par-tre hundre meter tilbake. Det viste seg at løypene var lagt noe om i forhold til vårt kart fra 2008. Vi fant da ei løype som gikk i riktig retning, men som vi hadde oversett - den var ikke kjørt på ganske lenge. Noen steder var sporet helt borte, andre steder lå det klart i dagen, men der var det til gjengjeld temmelig isete.

En tur med DNT bør selvsagt ikke gå bare i finpreppa spor. Vi tok dagens hovedrast ved en stor stein et stykke oppe i lia. Etter rasten var det en som valgte kortfeller, mens de andre tre fortsatte å slite på klisteret og gå en del i fiskebein – det var vel hipp som happ hva som dugde best.

Lengre oppe kom vi inn på hovedløypa fra Lenningen og fulgte denne videre mot toppen. Det var litt hustrig der oppe, men vi måtte da i hvert fall ta oss tid nok til å få utført oppdraget med å få opp turkassa på varden. 

Da dette var gjort, satte vi utfor på tur tilbake. Vi fortsatte et godt stykke nordover mot Lenningen – og bestemte oss for å velge Tor Haralds alternative løsning som vår hovedløsning. Det var nemlig ganske isete og således tryggere å kjøre i preparerte spor ned til Regla og deretter til Feplassen – istedenfor å kjøre direkte i terrenget ned mot Feplassen.

Vel nede ved den nevnte Feplassen var det flere som kjente på at man begynte å bli litt slitne, turleder inkludert. Heldigvis var løypa via Ølsjøen flat og lettgått tilbake til Elvesætri. Vi hadde vært ute hele dagen, og hvis noen der hjemme hadde hatt middagen klar til kl 16, ble det lenge å holde maten varm. Om maten var ihjelkokt eller svidd gjorde det neppe mye for den som hadde vært på tur. Appetitten var nok på topp – vi hadde brent ikke reint få kalorier. I tillegg til å ha hatt en topp tur i Etnedals høyeste fjell.

Turleder og referent Trond Vatn

Skrevet av Jørgen Wangensteen 14. april 2015